Web Toolbar by Wibiya

Skandinavisk nabospråksforståelse

Å snakke på morsmålet med over tjue millioner

Av Arne Torp.

Norsk – et lite språk?
Mange mener at norsk er et lite språk. Dette stemmer sjølsagt om vi sammenligner oss med de virkelig store språka i verden, som kinesisk, engelsk og spansk for å nevne tre av de aller største – her er det snakk om milliarder eller hundrevis av millioner. Men norsk med sine godt over fire millioner språkbrukere er faktisk også et ganske stort språk, for av verdens over seks tusen er det bare ca. 350 – om lag fem prosent – som blir snakka av over en million mennesker.

Skandinavisk – et stort språk!
Men om vi ser på hvor mange vi kan snakke norsk med i verden, blir språksamfunnet vårt enda mye større enn dette. Vi er jo nemlig i den heldige situasjonen at dansk, norsk og svensk er såpass like at dersom vi bare anstrenger oss bitte lite grann, så forstår vi i alle fall svensk uten problemer, og dersom vi anstrenger oss litt mer, så forstår vi dansk også. Det betyr at vi kan snakke norsk med til sammen over tjue millioner mennesker, og det er ikke lite! Dersom vi kaller dansk, norsk og svensk til sammen for skandinavisk, blir det faktisk et ganske stort språk.

Nabospråk og avstandsspråk
Fordi vi kan bruke morsmålet når vi snakke med folk fra nabolanda, kaller vi dansk, norsk og svensk for nabospråk. Finsk er derimot ikke et nabospråk, trass i at finsk er et naboland – både Norge og Sverige har felles grense med Finland. Men finsk er helt ulikt, og derfor sier vi at finsk er et avstandsspråk for oss.

Problemer i nabospråkssamtaler: dansk uttale og svenske ord
Med dansk er det først og fremst uttalen som er problemet: Danskene snakker liksom så utydelig. Derimot er dansk skriftspråk veldig enkelt for oss: Setningen hun er en meget sød pige er slett ikke så vanskelig å forstå for nordmenn, men når en danske sier dette, klinger det i norske ører omtrent som honeænmaiesøpi, og det er jo ikke så lett å finne ut av. Men når en har hørt litt på dansk og har vent seg til den fremmedarta uttalen, oppdager en etter hvert at orda faktisk i veldig stor grad er de samme som på norsk. Dette kommer blant annet av at skriftspråket i Norge inntil for hundre å siden faktisk var likt dansk.

Med svensk har vi derimot ingen problemer med uttalen. Derimot er det ganske mange svenske ord som kan være vanskelige å forstå – hva mener svenskene når de snakker om at de er ute for å plocka hallon, hjortron, lingon eller smultron? Vi aner vel av sammenhengen at det er bær, men hva slags?

Nabospråksforståelse og falske venner
Å ikke forstå er en ting – dansk uttale er vanskelig, og svenske ord kan være det. Men virkelig skummelt blir det først dersom vi tror vi forstår, men så viser det seg at vi har misforstått. Mange har sikkert hørt om den svenske turisten som ba en norsk drosjesjåfør om å bli kjørt til ”ett roligt ställe” og havna på kirkegården. Men det kan gå verre enn som så: Dersom du svarer en svenske som inviterer deg ut at du ikke har anledning til det, risikerer du at svensken blir dødelig fornærma, for på svensk betyr dette da at du ikke har noen grunn til å komme, og det er jo ikke pent sagt, når du har fått en hyggelig invitasjon. Ord som er like, men betyr forskjellige ting, kaller vi falske venner, og de kan skape både komikk og problemer i nabospråkssamtaler.

Nabospråksforståelsen er en verdi som bør tas vare på
De fleste orda i skandinaviske språk er heldigvis riktig gode venner, og derfor bør vi fortsette å snakke skandinavisk med naboene våre. Å gå over til et fremmedspråk som engelsk når vi snakker med dansker og svensker skaper avstand og gjør at naboene våre framstår som ”vanlige utlendinger”, noe de ikke gjør dersom vi alle kan fortsette å snakke morsmålet vårt. Riktignok risikerer vi da at et og annet kan være litt vrient å forstå i første omgang, men så går det an å spørre, og da løser det meste seg ganske greit. Og så føler vi oss som medlemmer av et stort språksamfunn på over tjue millioner!

Arne Torp er professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Han har vært medlem av Norsk Språkråd, skrevet en rekke bøker og lærebøker om språk, og deltatt i ulike radio- og tv-programmer.
[Sleeker_special_clear]